Hypnose og hjernen: Nye funn avslører nevrale hemmeligheter bak fokus og kontroll

Hypnose og hjernen: Nye funn avslører nevrale hemmeligheter bak fokus og kontroll

Har du noen gang lurt på hva som faktisk skjer i hjernen under hypnose? Mens hypnose lenge har vært anerkjent for sin kliniske nytte i behandling av smerte, angst og posttraumatiske lidelser, har de underliggende hjerneaktivitetene vært gjenstand for intens forskning. En ny, viktig studie publisert i Cerebral Cortex gir nå dypere innsikt i de nevrale mekanismene som definerer den hypnotiske tilstanden.

Hva er hypnose – og hvorfor er den så kraftfull?

Før vi dykker ned i hjerneforskningen, la oss klargjøre hva hypnose innebærer. Det er en tilstand preget av sterkt fokusert oppmerksomhet – ofte kalt "absorpsjon" – kombinert med dissosiasjon (en følelse av at opplevelser er atskilt fra deg selv) og suggesjonsfølsomhet (en mottakelighet for instruksjoner fra andre). Det er viktig å forstå at hypnotiserbarhet er en målbar og stabil egenskap hos voksne, som varierer fra person til person.

Klinisk har hypnose vist seg å være et effektivt tillegg i behandlingen av en rekke tilstander, inkludert:

• Kronisk smerte

• Angst

• Fobier

• Psykosomatiske lidelser

• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Hjernen i søkelyset: Slik ble studien utført

For å kartlegge hjerneaktiviteten under hypnose, benyttet forskerne funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI). De rekrutterte 57 friske deltakere som var klassifisert som enten svært høyt hypnotiserbare eller svært lavt hypnotiserbare. Dette ga en unik mulighet til å sammenligne hjernefunksjoner hos individer med ulik respons på hypnose.

Inne i fMRI-skanneren gjennomgikk deltakerne fire forskjellige tilstander:

1. Hvile

2. Hukommelsesgjenfinning

3. To forskjellige hypnoseopplevelser, guidet av standardiserte, forhåndsinnspilte instruksjoner. Disse inkluderte en øvelse med å forestille seg lykke og en annen med å forestille seg en ferie.

Forskningen fokuserte spesifikt på samspillet mellom tre sentrale hjernenettverk, kjent fra tidligere studier:

• Det eksekutive kontrollnettverket (ECN): Ansvarlig for fokusert oppmerksomhet og kognitiv kontroll. Nøkkelområdet her er dorsolateral prefrontal cortex (DLPFC).

• Saliensnettverket (SN): Hjelper oss med å oppdage og reagere på viktige stimuli, ofte aktivert ved utfordringer eller angst. Viktige områder er dorsal anterior cingulate cortex (dACC) og insula.

• Standardmodusnettverket (DMN): Aktiveres når vi hviler, dagdrømmer eller reflekterer over oss selv. Inkluderer områder som posterior cingulate cortex (PCC) og medial prefrontal cortex (mPFC).

De tre nøkkelfunnene: Hva avslører den hypnotiserte hjernen?

Studien avdekket tre avgjørende endringer i hjernens aktivitet og funksjonelle koblinger, spesifikt hos de høyt hypnotiserbare personene under hypnose:

1. Redusert aktivitet i dACC (fokusert ro):

   • Funn: Det var en signifikant nedgang i aktiviteten i dACC-regionen.

   • Betydning: Siden dACC er knyttet til oppmerksomhetskontroll og evaluering av ytre forstyrrelser (som engstelse for hva vi bør fokusere på), indikerer denne reduksjonen en mindre "årvåkenhet" overfor mulige forstyrrelser. Dette gjør det lettere å fordype seg fullstendig i den hypnotiske oppgaven og reduserer selvkritisk vurdering. Det kan også forklare den økte suggesjonsfølsomheten og evnen til å distansere seg fra ubehag, som er kjennetegn ved hypnose.

2. Økt funksjonell forbindelse mellom ECN og SN (forbedret kroppskontroll):

   • Funn: En forsterket kobling ble observert mellom DLPFC (i ECN) og insula (i SN).

   • Betydning: Insula er sentral i prosesseringen av kroppslige fornemmelser, følelser og empati. Den økte koblingen tyder på en forbedret evne til å regulere og tolke kroppens signaler, noe som er kritisk for hypnotiske effekter som smertelindring og endret somatisk oppfatning. Dette funnet støtter også ideen om en forsterket evne til å engasjere seg i oppgaver med redusert angst.

3. Frakobling mellom ECN og DMN (mindre selvbevissthet):

   • Funn: Det var en tydelig nedkobling mellom DLPFC (ECN) og kjerneområdene i DMN (som PCC).

   • Betydning: Siden DMN er involvert i selvrefleksjon og dagdrømming, indikerer denne frakoblingen at hypnose medfører en løsrivelse fra indre tankeprosesser og en reduksjon i selvbevissthet. Dette bidrar til den dype absorbsjonen og det manglende fokuset på "jeg-et" under hypnose, og bekrefter hypnose som en unik bevissthetstilstand, snarere enn bare en redusert mental tilstand.

Hva betyr dette for deg?

Disse banebrytende funnene bidrar sterkt til vår forståelse av hypnose som en ekte og målbar nevrale tilstand. Studien viser at hypnose ikke er ren fantasi eller forventning, men en dyp tilstand som involverer konkrete endringer i hjernens funksjon.

Ved å redusere "kontekstuell årvåkenhet", forbedre koordinasjonen mellom nettverk for oppgavehåndtering og somatisk overvåkning, og koble fra selvrefleksjon, gir hypnose en unik mulighet til å endre oppfatninger og responsmønstre. Dette understreker potensialet hypnose har som et effektivt verktøy i både terapi og selvutvikling.

Les studien selv: https://academic.oup.com/cercor/article/27/8/4083/3056452?login=true