Hvordan frykt skapes på et øyeblikk

Dette er hvordan det skapes frykt i deg og andre. Og det er superfort og superenkelt.

Her er hjernen din. Og den rosa delen, den hoveddelen, kalles neokorteks. Så når du får noe i sansene dine, så reagerer den på det den får, sender signaler ned til den blå greia som heter limbic system, som lager følelser. Det er det enkle som skjer. Så hver gang du ser, hører, føler, lukter, kjenner noe annet, så får du en følelse, altså reagerer du fra den.

Men plutselig så skjer det noe mye mer ekstremt enn det hodet er vant til. Du har kanskje noen som kaller deg et eller annet, skikkelig kjeft, en ballong som smeller, noe annet som smeller, noen som setter hodet ut, altså det skjer mer enn det har gjort før. Det som skjer da, altså det går mye fortere enn neokorteks, og så sender det mye sterkere signaler ned til limbic system, som da åpner en direkte linje ned til underbevisstheten, eller i bakhodet som heter cerebellum.

Der lagrer hodet et stort bilde av alt det ser, med alle lyder, lukter, smaker og alt rundt, og hovedfokuset i det bildet blir da sett på som problemet. Og det er derfor du da, hvis en eller annen gang har gitt deg ordentlig med kjeft, skikkelig, så virkelig kjente det, den personen vil du huske. Eller en hund en gang har skremt deg på en eller annen måte, eller lyn, eller du kanskje har vært alene hjemme, eller lekt i mørket med noen og de har skremt deg, så har du kanskje blitt mørkeredd etter det, fordi at hjernen tenkte, oi mørke, det er skummelt. Det er der sånne greier kommer fra.

Eller det er sånn man blir redd brusbokser eller andre ting som er litt, kanskje merkelige blir redd for. Du går på butikken, sånn som du pleier, og så kommer du ved brusboksene, og så er det kanskje noen som jobber i butikken som mister en pall i bakken, så det smeller. Og det er ikke noe som pleier å skje. Men i det øyeblikk det skjer, så blir hodet satt ut, og lager et stort bilde av alt det ser, med alle lyder, lukter, smaker og alt inn i det bildet. Og hvis da hovedfokuset er brusbokser, så finner hodet ut at, ok, brusbokser, det gjør at jeg får den følelsen. Så hver gang jeg ser brusbokser, åh, så skal jeg holde meg unna.

Hodet lever alltid i nuet på den måten at hodet opplever den nå, lagrer bildeopplevelsen nå. Nå ikke noen tanker om å snu seg rundt og se hva var det egentlig som skjedde. Så alle de opplevelsene du har opplevd, altså som er litt mer ekstreme, gjør at du sitter igjen med redsel for diverse ting. Og derfor er det fort gjort å lage det i mennesker. Fort gjort å få dem selv.

Og det er derfor jeg personlig ikke er så veldig glad i den skremmingen. For du vet aldri hvor ekstremt du klarer å få det hodet til den andre til å bli redd for det du driver med.

Så, så fort gjort er det.